Ladere til mobile enheter – et omfattende tema. Noen velger dem bevisst for å oppnå den mest effektive ladingen og utnytte enhetens muligheter 100%, men det store flertallet bruker laderne som følger med enheten, eller når den slutter å fungere, kjøper de det billigste alternativet. Dette skyldes for det meste mangel på kunnskap om mulighetene til smarttelefonen eller manglende oversikt over markedet når det gjelder ladere. Dette er uheldig, fordi ved å velge en lader uten noen teoretisk forberedelse kan vi ikke bare miste hastigheten på batteriladingen, men også ubevisst skade enheten vår, eller til og med forårsake brann.
Telefonlader. Som navnet antyder, er oppgaven til denne typen tilbehør å lade smarttelefonen vår. Selv om batteriene i enhetene over tid har fått større kapasitet og er mer solid laget, bruker vi ladere mye oftere enn vi gjorde for rundt 10 år siden. Dette skjer fordi vi nå bruker smarttelefoner praktisk talt hele tiden, i motsetning til typiske telefoner med tastatur eller monokrom skjerm. De har også kraftigere komponenter som krever mer energi – her er det verdt å fremheve strømforbruket til de store skjermene som nå er montert i denne typen enheter. Interessant nok legger produsentene ofte ikke til ladere som utnytter strømmen og ladetiden til enhetene maksimalt. Så hvordan velger vi en lader til enheten vår for å minimere batteriladetiden? Hvilke alternativer har vi?
La oss imidlertid begynne med det viktigste – sikkerhetsspørsmålet. Hver merkevare og solid lader har en rekke beskyttelser som skal beskytte oss mot uønskede bivirkninger. Dette inkluderer beskyttelse mot for høy temperatur på laderen, kortslutning, for høyt spenning og lignende. I billige ladere finner vi enten ikke slike beskyttelser, eller de kan være skadet på grunn av lave produksjonskostnader. Å ha denne typen beskyttelse er viktig fordi mangelen på det kan føre til skade på smarttelefonen, og i verste fall til elektrisk støt eller brann.
Teknologier for hurtiglading:
Disse inkluderer blant annet teknologier som Quick Charge, Dash Charge, Supercharge og sikkert hundrevis av andre – avhengig av produsenten. Vi vil beskrive virkemåten til de nevnte for å presentere hovedforskjellene.
Quick Charge er en teknologi utviklet av Qualcomm. Det er definitivt den mest utbredte typen lading, men den fungerer bare med Qualcomm-prosessorer. Den opprinnelige versjonen av Quick Charge støttet en maksimal ladestrøm på bare 2 A og en spenning på 5V, noe som ga oss en lading på 10W. På den tiden var det ikke en banebrytende prestasjon, så det gikk ubemerket hen. Deretter kom Quick Charge 2.0, som kan bruke spenninger på 5V, 9V og 12V, og strømstyrker på 1,67A, 2 A eller 3A. Dette betyr at maksimal ladeeffekt er 18W. Men det var fortsatt ikke det brukerne ventet så ivrig på. Først med Quick Charge 3.0 fikk det markedets gunst og ble den mest populære versjonen av hurtiglading fra Qualcomm. Den støtter spenninger fra 3,3V til 20V og strømstyrker på 2,6A eller 4,6A. For å illustrere dette bedre, gir jeg et eksempel. En smarttelefon med en batterikapasitet på 2750 mAh lades fra 0 til 80% på 35 minutter. En vanlig 5W lader vil lade den samme enheten til bare tolv prosent av batterikapasiteten på samme tid.
Dash Charge (fra Oppo/OnePlus) og Supercharge (Huawei) fungerer på samme prinsipp med en vesentlig forskjell. Produsentene av denne typen lading har fokusert på å øke strømstyrken i stedet for spenningen. Denne typen ladeteknologier leverer strøm med en typisk USB-spenning på 5V, men har betydelig høyere strømstyrke.
Interessant nok er kravene som stilles av Quick Charge betydelig lavere enn for Dash Charge eller Supercharge. Dette betyr imidlertid ikke at det vil fungere med hvilken som helst kabel som passer til smarttelefonen vår. Hurtigladeteknologier kan svikte selv om kabelen er for lang eller for tynn. Det er heller ikke gunstig at hvis du har en enhet med teknologi som f.eks. Supercharge, kan du bare lade den (med hurtiglading) med en lader som er kompatibel med Supercharge-teknologien, koblet til en kabel som er kompatibel med Supercharge-teknologien, noe som setter oss i en situasjon fra noen år tilbake, hvor hver enhet hadde en annen laderinngang, og det var ikke så enkelt og åpenbart å finne riktig kabel som det er i dag.
Men det er ikke bare kabler som gjelder, og på markedet har det nylig blitt svært utbredt med muligheten for induktiv lading av mobile enheter. De har noen fordeler og noen ulemper. En fordel kan være at det ikke er noen kabler som må kobles til enheten. Den lades gjennom en mottakerspole (som vanligvis er plassert i «ryggen» på enheten) nær en sendercoil (en spiralformet ledning som skaper et elektromagnetisk felt rundt seg). Det er også en ekstremt praktisk løsning, da det bare er å legge enheten på den induktive laderen, og ladeprosessen starter umiddelbart. En annen fordel er den lille størrelsen på laderen og at den vanligvis er universell. Dette betyr at du kan lade enheter med microUSB, Type-C og Lightning-kontakter på den – i praksis kunne det til og med være uten en kontakt – vi trenger bare en strømmottaker. Selvfølgelig er ikke induktive ladere uten ulemper. Vanligvis er ladetiden lengre på grunn av energitap som oppstår under prosessen med å konvertere elektrisk strøm til et elektromagnetisk felt. Og ikke alle enheter er utstyrt med spoler som muliggjør trådløs lading.
Som du kan se, er det mange ting vi bør være oppmerksomme på når vi velger en lader. Det viktigste er at en slik lader ikke utgjør en potensiell fare for enheten vår eller vår helse eller liv, og at den er kompatibel med hurtigladeteknologien som enheten vår er utstyrt med. Og det er dette vi først og fremst bør vurdere når vi velger en lader til smarttelefonen vår! Jeg håper at artikkelen ovenfor vil hjelpe deg med å ta et bevisst valg av riktig lader, tilpasset brukerens og enhetens behov.
Legg att eit svar